De falne englene
 |
| Erkeengelen Michael kaster Lucifer og hans engler ut av himmelriket. Gustave Doré |
Innledning
Denne artikkelen er et resultat av min egen nysjerrighet rundt hvem de falne englene er, hvorfor de falt og hva som ble deres skjebne. I litteratur og film finner vi mange referanser til de falne engler, enten det er i gammel litteratur som Dantes Inferno, eller i form av moderne filmer som Djevelens Advokat. I møte med Bibelen kan vi finne referanser til de falne englene, men sporene er ofte skjulte og vanskelige å tolke. I andre jødiske og tidlig kristne tekster kan vi også finne andre forklaringer på englenes fall enn hva vi finner i Bibelen, og det er derfor forsøkt her å gjøre et "dektektiv" arbeid inn i forskjellige kilder for å prøve å lage en noenlunde kronologisk fremstilling av hendelsesforløpet, og å trekke frem de forskjellige forklaringene som gis i disse tekstene. Det er her ikke gjort noe forsøk på å forklare beretningene i disse skriftene med de historie hendelsene i perioden disse ble nedskrevet i, og som mange forskere har forsøkt å trekke paraleller til. Beretningene er her dermot tatt for hva de blir fremstilt som: fortellinger om de falne englene.
Det vil først gis en oversikt over hovedkildene som ligger til grunn for denne artikkelen, deretter skal jeg prøve å gi et kort, men så presist svar som mulig, på hva en engel er, før vi skal gå i gang med selve beretningene om de falne englene.
Kildene
1. Enoks bok: Denne boken er et pseudepigrafisk skrift, det vil si at det er skrevet under et pseudonym, i dette tilfellet som urtids-patriarken Enok, kjent fra 1. Mosebok 5:18-24. Innholdet i boken stammer i all hovedsak fra tiden før kristendommen. Den var opprinnelig forfattet på arameisk og hebraisk, og ble regnet som kanonisert av de tidlige kristne.Enoks bok forsvant trolig fra den vestlige kultursfæren engang på 300-tallet. Boken ble reintrodusert i Vesten i 1773, da den skotske oppdagelsesreisende James Bruce tok med seg tre eksemplarer tilbake fra Etiopia. Denne boken blir derfor ofte referert til som Den etiopiske enoksbok, eller 1.Enoks bok.
2. Enoks bok: Denne boken bærer undertittelen "boken om Enoks hemmeligheter". Den stammer trolig fra det første århundret etter Kristus, men behandler mange av de samme emnene som 1.Enoks bok, og bygger trolig på denne. Denne boken forsvant også i oldtiden, men ble gjenoppdaget rundt 1880. Den var opprinnelig skrevet på hebraisk/arameisk, men det eldste kjente manus i dag foreligger på det liturgiske språket som kalles kirkeslavisk eller old-slavisk. Denne boken er derfor ofte referert til som Den slaviske enoksbok.
Vita Adami et Evae: Livet til Adam og Eva. Boken tar for seg Adam og Eva's liv etter de er blitt utvist fra Edens hage. Dette er en latinsk utgave, og går under betegnelsen "Primary Adam Literature" sammen med de greske, slaviske, armeiske og georgianske Adams bøkene. Disse varierer i lengde og innhold, men man regner med at hoveddelene er hentet fra en felles kilde som ikke har overlevd. Hovedverket er antatt å være av jødisk opphav, trolig skrevet på et semittisk språk og trolig fra det første århundret etter Kristus.
Johannes Åpenbaring: Det Nye Testamentets eneste apokalypse. Forfatteren har vært foreslått å være Apostelen Johannes, noe som stemmer overens med en relativt enstemmig oldkirkelig tradisjon. Det meste peker på en datering mellom 81-96 e.kr.
War Scroll (1QM): En av syv orginale skrifter funnet i Qumran i 1947. Populært kalt "The Sons of Light Against The Sons of Darkness". Skrevet på hebraisk engang i det første århundret før Kristus.
Hva er en engel?
 |
| Engler. Gustav Doré |
Det må først forsøkes å forklare hva en engel faktiskt er. Dette er et spørsmål som har opptatt mange, og som det finnes mange forskjellige svar på. Svaret som gis her, er forsøkt kort og presist, ut ifra hva som fortelles om rollene englene har i bibelske tekster. Flere steder i Det Gamle Testamentet i Bibelen kan vi lese om gudesønner, og disse kan tolkes som Guds engler. De står blant annet skrevet i Job: "Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte frem for Herren; blant dem var også Satan". Satan var i følge blant andre "Livet til Adam og Eva", en fallen engel.
Englenes oppgaver i Bibelen er ofte å være budbringere for Gud. Engel er den norske formen av det greske ordet angelos, som igjen er en oversettelse av det hebraiske uttrykket malak, som betyr 'budbringer'. Eksempler på englene som budbringere finner vi i Det Gamle Testamentet da Guds engel kommer med bud til Sarai om at hun er gravid, og siden når Gud sender to av sine engler for å ødelegge Sodoma og Gomorra. I Det Nye Testamentet sender Gud erkeengelen Gabriel til Maria for å fortelle henne at hun ved barn. Bibelen taler også om himmelens hærskare , og Guds engler som krigere ledet av Erkeengelen Mikael i kampen mot Satan og Satans engler. Etter menneskets syndefall leser vi at Gud satte engler, kjerubene, for å beskytte veien til livets tre. Guds engler trer også frem som krigere med sverd: Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som stod mellom himmel og jord, med løftet sverd, som han rakte mot Jerusalem .
Vi kan kort oppsummere at englene er Guds sønner og fungerer blant annet som budbringere og himmelrikets krigere.
Hvorfor falt englene fra Guds nåde?
Vi har sett at englene er Guds sønner, budbringere og krigere. Hvordan kan det da ha seg at noen av disse falt fra Guds nåde? Vi skal her gå inn i forskjellige tekster og se om vi kan finne et svar på dette.
Når det gjelder de falne englene er særlig 1.Enoks bok detaljert. Det står skrevet her at menneskene var begynt å bli mange, og de fødte vakre døtre. Englene, Himmelens barn, så dette og lystet etter dem. De bestemte seg dermed for å velge seg koner blant menneskedøtrene. Etter å ha sverget å stå sammen om avgjørelsen reiser de til menneskene. Enok skriver at det var 200 engler, ledet av Semjaza. Englene gav menneskene kunnskaper, men dette var hemmelig kunnskap, forbeholdt de himmelske vesener. De lærte dem også å lage våpen, smykker og sminke.
Avkommet mellom englene og menneskedøtrene skulle vise seg å være uhellige skapninger. Menneskedøtrene fødte kjemper som vendte seg mot dem. De fortærte menneskeheten, syndet mot Guds skapninger, spiste hverandres kjøtt og drakk blod.
De dødes sjeler klager sin nød til himmelriket og Mikael, Uriel, Raphael og Gabriel trer frem for Gud og spør hva de skal gjøre. Gud sender da Uriel til Noah med beskjed om å forberede seg på at jorden skal ødelegges.
Denne fortellingen stemmer godt overens med 1.Mosebok. Det står skrevet her at Gudesønnene – englene – så at menneskedøtrene var vakre, og de tok dem til koner. Videre står det skrevet at det fantes kjemper på jorden på denne tiden og siden. Det ble forklart at kjempene oppstod fordi gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Gud ser så at menneskets ondskap på jorden er stor. Han begynner å angre på at han skapte menneskene og vil utrydde dem alle. Kun Noah finner nåde i Hans øyne, og han får bud om å bygge en ark.
I ett mindre kjent skrift, “Livet til Adam og Eva”, gis det en annen forklaring til Satans fall, og med han, de englene han ledet. Hendelsene her finner sted etter syndefallet, og Satan har fulgt etter Adam og Eva etter de ble utvist fra Edens hage. Adam og Eva vil vende seg til Gud med stor anger for å be om Guds nåde, og hjelp til å klare seg utenfor Edens hage. Adam skal tilbringe førti dager med faste mens han står i Jordan elven. Eva, som ifølge Adam er svakere, skal stå trettisyv dager i Tigris mens hun holder en stein. I denne tiden skal ingen av dem prate, ettersom deres munner er urene etter å ha spist fra det forbudte tre.
Etter atten dager var Satan harm og han iførte seg englenes lys. Slik gikk han til Tigris hvor han fant Eva. Her lokker han henne ut av elven ved å si at Gud har hørt deres anger og har sendt ham for å ta henne ut av elven og gi dem den næringen de hadde i paradiset. Sammen går de da til Adam, men han skjønner at engelen er Satan og gråter over Eva som igjen har latt seg lure.
Dette er ikke den eneste gangen Satan bruker list for å lure menneskene. Vi kan lese i 2.kor 14: “Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.”
Eva spør Satan hvorfor han angriper dem og hva de har gjort ham ettersom han forfølger dem med slik kraft. Satan svarer da at all hans fiendskap, misunnelse og sørg er for Adam, fordi det er for Adam han har blitt utvist fra herligheten blant englene i himmelen og kastet til jorden. Adam følger opp og spør hvordan dette kan være hans feil. Satan forteller at han ble kastet ut av Guds nærvær og bannlyst fra englenes krets da Adam ble skapt. Da Gud blåste liv i Adam og skapte han i Guds bilde, brakte Mikael Adam frem for englene og sa at de skulle dyrke Adam. Satan ville ikke tilbe Adam, og da Mikael presset han, svarte Satan: ”Hvorfor presser du meg? Jeg vil ikke dyrke en lavere og yngre skapning enn meg. Jeg er hans eldre i Skapelsen, før han var jeg allerede skapt. Det er hans plikt å tilbe meg”.
 |
| Lucifers fall. Gustav Doré |
Også i den slaviske Enoks bok finner vi en referanse til at en blant englene vendte seg bort fra Guds ordre, og gjorde seg opp en tanke om å sette sin trone over skyene på jorden og ble like mektig som Gud selv. Resultatet var det samme; han ble kastet ut fra englenes rekker. I Det Nye Testamentet sier Jesus selv at han så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Denne beretningen er det også referert til i Jesaja. Offeret her er flyttet til Babelkongen i en strofe mange teologer mener omhandler Satan. Årsaken er bruken av navnet Lucifer. Navnet betyr Lysbærer, og de tidlige kristne teologene knyttet siden navnet til Satan som den falne erkeengel. Linken mellom Lucifer og Djevelen ble først gjort av Origen Adamantius (184/185 – 253/254 e.kr), Quintus Septimius Florens Tertullianus (ca. 160 – ca. 225 e.kr), og Augustine av Hippo (354 - 430 e.kr). Det aktuelle verset gjengis her, og som vi ser passer det godt med skriftene det er referert til tidligere:
Biblia
Vulgata (382 - 405)
|
Kong
James Bibelutgave (1604 - 1611)
|
Norsk
oversettelse
|
12. Quomodocecidisti de caelolucifer qui mane oriebariscorruisti in terram qui vulnerabasgentes
13. qui dicebas in cordetuo in caelumconscendam super astra Dei exaltabosoliummeumsedebo in montetestamenti in lateribusaquilonis
14. ascendam super altitudinemnubiumerosimilis Altissimo
15. verumtamenadinfernumdetraheris in profundumlaci
|
12. How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! how art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations!
13. For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
14. I will ascend above the heights of the clouds; I will be like the most High.
15.Yet thou shalt be brought down to hell, to the sides of the pit.
|
12.
Hvordan er du falt fra himmelen, O Lucifer, sønn av morgenen! Hvordan er du
forkastet til jorden, du som svekket nasjoner!
13.
For du har sagt i ditt hjerte, "Jeg vil reise min trone over Guds
stjerner: "Jeg vil også sitte på tingfjellet, på sidene i Nord:
14.
Jeg vil stige opp over skyenes høyde, jeg vil være lik Den Høye.
15.
Likevel skal du bli brakt ned til helvete, til avgrunnens sider.
|
Et annet bilde på Lucifer som samsvarer med anklagen om at han i sitt hjertet anså seg som en gud, eller lik gud, finner vi i Esekiel, i en klagesang over fyrsten av Tyrus.
Kong
James Bibelutgave (1604 - 1611)
|
Norsk
oversettelse
|
Thus saith the Lord God;
Thou sealest up the sum, full of wisdom, and perfect in beauty.
13. Thou hast been in Eden
the garden of God; every precious stone was thy covering, the sardius, topaz,
and the diamond, the beryl, the onyx, and the jesper, the sapphire, the
emerald, and the carbuncle, and the gold: the workmanship of thy tabrets and
of thy pipes was prepared in thee in the day that thoustwast created.
14. Thou art the anointed
cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy
mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of
fire.
15. Thou wast perfect in
thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in
thee.
16. By the multitude of
thy merchandise they have filled the midst of thee with violence, and thou
hast sinned: therefor I will cast thee as profane out of the mountain of God:
and I will destroy thee, O covering cherub, from the midst of the stones of
fire.
17. Thine heart was lifted
up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy
brightness: I will case thee to the ground, I will lay thee before kings,
that they may behold thee.
18. Thou hast defiled thy
sanctuaries by the multitude of thine iniquities, by the iniquity of thy
traffick; therefor will I bring forth a fire from the midst of thee, it shall
devour thee, and I will bring thee to ashes upon the earth in the sight of
all them that behold thee.
19. And they that know
thee among the people shall be astonished to at thee: thou shalt be a terror,
and never shalt thou be any more.
|
Du
var som seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i
skjønnhet.
13.
Du har vært i Eden, Guds hage; kostbare steiner dekket deg, karneol, topas og
diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull;
dine trommer og fløyter var forberedt i deg, den dagen du ble skapt.
14.
Du var den salvede kjerub som vernet, og jeg satte deg slik: du var på Guds
hellige fjell: du har vandret opp og ned blant steiner av ild.
15.
Du var perfekt fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet
hos deg.
15.
Ved sin store handel har du fylt ditt indre med vold, og du har syndet:
derfor vil jeg kaste deg ut fra Guds fjell som uhellig, og jeg vil ødelegge
deg, å vernende kjerub, fra det indre av de flammende steiner.
17.
Ditt hjertet var opphøyet på grunn av din skjønnhet, du har gjort din visdom
korrupt på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil legge
deg ned foran konger, så de kan se deg.
18.
Du har vanhelliget dine helligdommer med mangfoldet av dine misgjerninger,
med misgjerningene ved dine reiser; derfor vil jeg la ild gå ut fra ditt indre,
den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske foran åsynet til alle som
ser deg.
19.
Og de som kjenner deg blant folkene skal bli forskrekket av deg: du skal være
en redsel, og aldri skal du være mer.
|
Vi ser likevel fra starten av at det er Satans plass i himmelen som beskrives. Kan det tenkes at Gud her forteller om Satans fall, som en advarsel for fyrsten? Det skrives i starten av Esekiel kapittel 28, at fyrsten av Tyrus er blitt hovmodig i sitt hjerte, og anser seg som en gud. Vi kan her trekke en parallell til Jesaja, hvor Lucifer i følge sitt hjerte ville reise sin trone over Guds stjerner. Vi ser hvordan verset fra Esekiel forteller om en kjerub, en engel, som var fullkommen i sin skjønnhet og full av visdom. En kjerub som skulle verne. Denne skapningen ble ikke født, som fyrsten av Tyrus, men derimot skapt, fri for synd, og med tilgang til Edens hage. Og enden blir den samme; han blir kastet ut fra himmelen og ender opp som en forskrekkelse og redsel blant folkene. Det kan tenkes, ut ifra likheten mellom Lucifer og fyrsten, at fyrsten har latt seg påvirke av Lucifer, og nå får sin advarsel fra Gud gjennom fortellingen om hvordan Lucifer selv falt.
Dommen over de falne englene
 |
| Lucifer bundet i Helvete. Gustav Doré |
I Salmene kan vi lese at Gud står foran den mektiges forsamling og holder dom for gudene. Han beskylder dem for å dømme urettferdig, for å akseptere personer av det onde, og vandre i mørket.Resultatet er at alle jordens grunnvoller er ute av kurs. De er guder, barn av den mest Høye, men som mennesker skal de dø, og som en av deres prinser skal de falle.
Om de skal falle som en av menneskenes prinser, eller en av englenes prinser er i stor grad åpen for tolkning, men det er fristende å her trekke noen paralleller til Det Nye Testamentet. I Paulus brev til efeserne skriver han at de tidligere lot seg lede etter denne verdenens løp, lot seg lede av prinsen av kraften i luften, den ånden som nå er virksom i barna av ulydigheten. Også Jesus nevner en prins av denne verden, men når Gud dømmer verden, skal denne prinsen kastes ut. Den samme prinsen refererer Jesus til like før han blir tatt til fange og ledet til sin korsfestelse. Han forteller da sine disipler at han heretter ikke vil få snakke mye med dem, fordi Prinsen av denne verden er på vei. Prinsen kan tolkes som Satan, englenes prins, og at englene som fulgte han, også skal falle som han. Dette samsvarer med Job, som forteller at Satan streifer omkring på jorden. I Johannes Åpenbaring refereres det også til Satans trone på jorden.
I Det Nye Testamentet finner vi også referanser til englene som tok seg koner blant menneskedøtrene:"Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag." Også Peter nevner englenes synd, og hvordan de ble straffet sammen med den første verden: "Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen. Heller ikke sparte han den gamle verden."
I 1.Enoks bok finner vi noen strofer hvor det står skrevet om Gud som uttaler dommen over englene. Som vi så tidligere sendte Gud først Uriel for å advare Noah og lot han bygge en ark fordi han ville legge jorden øde. Dommen er da falt over menneskene og jorden. Tiden er kommet til å la dom falle over englene og deres avkom. Erkeengelen Raphael skal binde Azazel, den falne engelen som lærte menneskene å lage våpen, smykker og sminke, på hender og føtter og kaste han ned i mørket hvor han skal være til all evighet og aldri igjen se lyset. På dommens dag skal han kastes i Ilden. Ved å dele med menneskene sin hemmelige kunnskap har han gjort jorden korrupt, og fra han skriver all synd seg. Herren vender seg så til erkeengelen Gabriel.
Han skal gå mot barna av englene og menneskedøtrene og sette dem opp mot hverandre slik at de skal utslette hverandre i kamp, og ingen bønn fra deres fedre på sønnenes vegne skal bli innvilget. Herren vender seg så mot erkeengelen Mikael. Han skal binde resten av englene, alle de som har funnet seg koner blant menneskedøtrene og slik gjort seg urene. Bundet skal de være vitner til ødleggelsen av sine kjære, og bundet skal de være på jorden til dommens dag. Da skal de ble ledet til ildens avgrunn, til evig plage og til det fengsel hvor de skal være låst for all evighet. Og alle som siden blir dømt skal der være bundet med dem. Ånden til de fordømte, og ånden til de fordømtes barn, skal ødelegges fordi de har forurettet menneskeheten. I Det Nye Testamentet finner vi også en referanse til den endelige dommen over englene som samsvarer med dommen nevnt i 1.Enoks bok: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen, og hans engler."
Hva ble deres skjebne?
Vi har nå sett på hvorfor englene falt og hvilken dom Gud la på dem. Vi kan likevel finne referanser til at Gud senere endret dommen, og vi kan finne spor på hvilken skjebne de fikk.
1.Enoks bok forteller at himmelens engler også sendte han ned til de falne englene for der å lese opp dommen mot dem. De falne englene bønnfaller da Enok om å skrive deres bønn mot dommen og lese den opp for Herren. Enok skriver ned bønnen, men da han leser gjennom den faller han i søvn og får et syn fra Gud. Her får han vite Guds svar på englenes bønn og vender så tilbake til de falne englene. Han forteller dem at de aldri mer skal kunne stige til himmelen, men for all tid være bundet til jorden. Heller ikke deres sønner skal bli spart, men skal falle i kamp. Med opphav i englene, og født av mennesket, skal deres barn, kjempene, være bundet til jorden som onde ånder. Her skal de bedrøve, undertrykke, ødelegge, angripe, kjempe, og lage ødleggelse på jorden. De skal ikke ta til seg mat, men likevel skal de sulte og tørste og forårsake problemer. De skal reise seg mot menneskehetens barn og særlig mot kvinner, fordi fra dem er de kommet. Slik skal det være til dommens dag, da den endelige dom skal falle over de falne engler, kjemper og syndere. De falne engler skal ikke finne fred.
I både Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet finner vi en rekke referanser til Satan og hans makt på jorden. Vi har allerede nevnt Jesaja 14:12. I Matt, Mark og Luk finner vi den samme fortellingen gjengitt, om enn litt forskjellig i hver, om hvordan Jesus ble ledet ut i ødemarken og forsøkt fristet av Satan. I Matteus 12 blir Jesus beskyldt av fariseerne for å drive ut onde ånder ved hjelp av Beelsebul, et annet navn for Satan, og her også refert til som høvdingen over de onde ånder. Satans innflytelse i verden viser seg også når han egger David til å foreta en folketelling i Israel, en handling som siden fører Guds straff over David og hans folk.
Vi hører også om Satan og hans disipler i Johannes Åpenbaring. Det finnes her brev til menighetene i Smyrna og Filadelfia hvor det advares mot de som kaller seg jøder, men ikke er det. De tilhører Satans synagoge. Djevelen vil kaste noen av dem i fengsel, og sette dem på prøve, og i ti dager skal de lide. I brevet til menigheten i Pergamon refereres det til Satans trone på jorden, og hans bosted i byen hvor Antipas ble slått ihjel.
En rekke andre referanser finnes også til Satan og under en rekke forskjellige navn, som den store draken , den gamle slangen , Beliar og flere andre.
Også englenes barn, kjempene, finner vi vitnefortellinger om i tiden etter syndefloden. Israelittene beskriver kjemper så store at de selv var som gresshoppere mot dem da de speider i Kanaan. I Jeremia fortelles det om Israels frafall fra Gud, og som straff sender Gud blant annet et folk langt bortefra mot Israels ætt. Dette folket blir beskrevet som et uovervinnelig folk fra gammel tid. De snakker et fremmed språk, og de har pilekogger store som en åpen grav. Kjemper er de alle sammen. Som kjempene i urtiden skal de ete Israels sønner og døtre, og byene legger de øde med sverd.
De falne englene og deres barn er, som vi ser, fortsatt aktive på jorden. Men oppgjørets time nærmer seg, og det hele vil resultere i et voldsomt slag.
Det endelige slaget
 |
| Apokalypsen. Albrecht Dürer |
Ved endetiden skal boken med de syv segl bli åpnet og seglene brutt, og englene blir overrakt syv basuner. De seks første basuner varsler om store trengsler over jorden, den ene verre enn den andre, før den siste basun lyder og Guds tempel i himmelen skal åpne seg. Da den første basun lyder blir hagl og ild, blandet med blod kastet ned på jorden, og det hele eskalerer for hver basun som blir blåst i. Klimakset nås ved den sjette basun. Fra hornene på gullalteret for Guds åsyn høres det en røst som beordrer engelen med den sjette basun å løse de fire englene som står bundet ved Eufrat. Enok forteller at han så Straffens engler. De forberedte alle Satans instrumenter, og disse skulle brukes til å ødelegge alle konger og mektige på jorden. Etter disse er utslettet vil huset til Herrens menighet dukke opp. Kan hende det er disse englene som nå blir sluppet fri i følge Johannes Åpenbaring?
Johannes Åpenbaring forteller ihvertfall at når disse fire englene slipper løs vil de drepe tredjeparten av alle menneskene og de som overlever vil tilbed de onde og dyrke avgudesbilder.
Stadig blir tilværelsen på jorden mørkere og mer dyster, men Guds engler er fortsatt virksomme. Det brygger opp mot en siste kamp hvor det bare kan være en seiersherre; lyset eller mørket. I Qumran fant man et skrift som har fått navnet "Krigsrullen". Her finner man en lang beretning om slaget mellom Lysets og Mørkets sønner. Mørkets hær er ledet av Belial, et navn vi har nevnt tidligere som et Satan navn. Lysets sønner ser ut til å være ledet av erkeengelen Mikael. Krigen innledes ved tre angrep fra Mørkets hær, men Lysets sønner skal stå fast og slå et slag mot ondskapen. Deretter følger en oppskalering av konflikten når Mørkets hær blir styrket, og tre ganger skal de tvinge Lysets styrker på flukt. Ved det syvende slaget skal Gud styrke Lysets sønner, og Guds hånd skal overvinne Belial og englene i hans herredømme, og ved lysets seier skal Belial og hans hær utslettes. Skriftet fortsetter så ved å fortelle detaljert om slaget, troppformasjoner, innskrifter på trompeter og bannere brukt i slaget.
Også i følge Johannes Åpenbaring skal djevelen og hans hær knuses i et siste slag. Når Himmelen åpner seg skal en rytter på en hvit hest vise seg. Rytterens navn er Guds Ord, og med han følger hele Himmelens hærskarer. Mot ham skal dyret og jordens konger samle sine hærer, men de blir beseiret. Dyret og hans falske profet blir kastet i ildsjøen, og de som fulgte dem blir drept med sverdet som går ut av rytterens munn.
Satan blir bundet i avgrunnen i tusen år før han igjen slipper fri. Han drar da ut for å forføre folkene på jorden og samler dem til strid. De skal være utallige som havets sand, men ild skal falle ned fra himmelen og fortære dem, og nå skal også Satan kastes i ildsjøen.
Dermed er Satan og hans menighet utslettet.Også døden og dødsriket skal kastes i ildsjøen før en ny himmel og en ny jord oppstår og Guds bolig skal være på jorden med menneskene.
Bogomilene
Som avsluttning på dette prosjektet vil jeg nevne en religiøs retning vi refererer til som bogomilene. Navnet kommer fra en prest ved navn Bogomil som levde på 900 tallet. Bogomilene tilhørte en gnostisk, religionpolitisk sekt som fikk tilhengere i Lille Asia, særlig i Bulgaria. Den sprede seg siden til det Bysantinske Riket, Serbia, Russland og etterhvert inn til Vest Europa. Diabologien var svært viktig for bogomilenes tankegang.
Et syn innenfor denne sekten var at Gud, den sanne Gud, holdt til langt borte fra vårt materalistiske kosmos, det kosmos som mennesket kjenner. Gud hadde to sønner, den eldste var Satan, og den yngste Jesus. Satan var som alle englene skapt god. Blant disse hadde han høyest rank, og han satt som Guds høyre hånd. Men Satan var en urettferdig leder, og han begynte å bli missfornøyd med sin underdaninge stilling. I sin stolthet lengtet han etter å sette sin trone like høyt som Guds, og til slutt gjorde han opprør for å oppnå dette. En tredjedel av englene fulgte han i opprøret, noen ut av respekt for hans høye rank og verdighet og fordi de var vante med å følge hans ordre. Andre fordi han lovet dem frihet fra de trøttsomme oppgavene de var pålagt for å tjene Guds trone. Resultatet av opprøret var, som vi har sett, uungåelig: Satan og hans engler blir kastet ut av himmelriket.
Uten tilgang til Guds rike finner Satan ut at han skal skape en ny verden hvor han skal holde til. Han erklærer at ettersom Gud skapte kosmos og jorden, vil han skape en annen verden, lik en annen Gud. Denne andre verden er det kosmos vi befinner oss i idag. Dette betyr med andre ord at den skaperguden vi leser om i Det Gamle Testamentet, den skaperguden som skapte verden med all den ondskap, urettferdighet og elendighet som vi ser i dag, var Satan. Og nettopp slik fant Bogomil og hans sekt sin forklaring på «det ondes problem». Djevelen, Satan, som var Moses mester, komponerte selv Mosebøkene, og er inspirasjonen bak hele det Gamle Testamentet. Dette er grunnen til at bogomilene blant annet ikke bygget kirker. De hevdet derimot at det var demoner som hadde bodd i Tempelet i Jerusalem, som fungerte som senteret for den Sataniske kulten som Moses formidlet. Etter templelets ødeleggelese dveler disse demonene i Hagia Sofia, det som den gang var senteret for den ortodokse kirken i Konstantinopel. Det hele var et bedrag, og av samme grunn stemplet de hele presteskapet som verdiløst.
Mirakler utført at den katolske kirkes helgener er ikke noe annet en triks fra demonene, som elsker å forvirre menneskeheten. Kun gjennom askese, og ved å avstå fra kjøtt, vin, ekteskap, sex og formering kan vi vende oss bort fra tilværelsen som Satan har skapt for oss, og vende oss mot den sanne, åndelige virkeligheten.
Denne sekten mente også at mennesket var skapt av Satan. Hans første mennesket var Adam, som han skapte ut av jord og vann. Men da han hadde skapt Adam så Satan til sin forergelse at skapelsen var defekt. Livet rant ut av Adams høyre fot og pekefinger i form av en slange. Satan prøvde også å puste ånd inn i Adam, men også denne rant ut, og ble denne gang selve slangen. I desperasjon vendte Satan seg så til Gud, den sanne Gud og ba Gud om hjelp. Til gjengjeld for å helpe han, skulle Gud få ta del i styret av menneskene. Gud, som ønsket å fylle opp rekkene med engler som hadde blitt tynnet ut etter Satans opprør, godtok denne avtalen.
Poenget med denne fortellingen var å vise at sjelen, som var skapt av den sanne Gud, er fanget i legemet, som er skapt av Satan. Dette kunne da også forklare hvorfor legemet med tiden forfaller og råtner bort, mens sjelen, som er skapt av den sanne Gud, er evig.
Etter Adam, hjalp Gud også til med å skape Eva. Satan, i form av en slange, hadde sex med Eva, og hun fødte siden tvillinger: Cain og hans søster Calomena. Senere, i naturlig samspill med Adam, fikk Eva sønnen Abel, som Cain drepte og dermed innførte drap til verden. Gud straffet Satan for hans seanse med Eva, og tok fra han hans guddomelige form og hans kraft til å skape. Satan gav siden Moseloven til Moses for å beholde kontrollen over menneskeheten.
Gud og Satan er låst i en brutal kamp for kontroll over kosmos, og menneskeheten er deres slagmark. Satan forsøker å lokke oss til å dyrke og elske han, og ikke Gud. Han sender også demoner ut for å dvele i mennesket sjel for å holde oss bundet til mørket. Satans undertrykkelse av mennesket var så stor at mennesket var ute av stand til å reise seg og fylle opp de tomme rekkene blant englene, slik avtalen hadde vært mellom Satan og Gud. Etter 5 500 år skaper Gud Sønnen og den Hellige Ånd, og sender Jesus – Guds ord -til jorden. Jesus entret Jomfru Marias kropp gjennom hennes høyre øre, gjennom hvor han også ble født. Jesus ble identifisert med erkeengelen Mikael, og hadde dermed ikke en legemlig kropp, men derimot en fullt ut guddommelig kropp. Han kunne dermed ikke virkelig lide eller dø på korset, og av denne grunn avviste bodomilene også korset som symbol. Korset var materielt, og en løgn, ettersom Jesus ikke kunne dø. De avviste også de kristne sakramentene og byttet ut både dåpen og nattverden med enkel håndleggelse. Jesus mål var å fortelle menneskeheten om deres sanne tilstand, og slik gjøre dem til ett med seg, slik at de kunne flykte fra sine fengslende kropper.
Slått av Jesus/Mikael, som vendte tilbake til Himmelriket og tok Satans tidligere plass som Guds høyre hånd, blir Satan igjen kastet ut av himmelen, strippet for sin guddommelighet. Ved tidens slutt skal Satan igjen bli slippet fri på jorden, men etter en stund skal Jesus vende tilbake og ødelegge han, sammen med menneskenes kropper og den materielle verden vi lever i. Guds kongedømme, som ikke er materiell, men rent spirituell, skal deretter regjere kosmos for all tid .
Konklusjon
Ser vi på historien om de falne englene og hvordan denne er fremstilt i de forskjellige skriftene finner vi en rød tråd gjennom det hele. Alle kildene synes å være samstemte i at englene er Guds skapninger og at disse er eldre enn mennskene. Blant englene var Satan trolig den eldste og han hadde en høy status, trolig var han en erkeengel og Guds høyre hånd. Som alle de andre englene var han skapt god. Han var enestående blant sine egne og nøt stor respekt. Kildene er ikke alltid samstemte i årsaken, men de er enige i at Satan gjør opprør mot Gud. Opprøret er dømt til å mislykkes, og Satan blir kastet ut sammen med sine engler. Om enn kildene forteller forskjellige historier om Satans rolle i kosmos og på jorden er de alle samstemte om at han fortsatt har innflytelse på vår verden, og vil fortsette å ha det helt frem til Dommens dag, når han og resten av de opprørske englene skal utslettes og Guds rike skal komme til jorden.
Kilder
1.Enoks bok: http://www.ancienttexts.org/library/ethiopian/enoch/index.html 04.07.12
1. Enoks bok. Oversatt av Rolf Furuli. De norske bokklubbene. 2004.
2. Enoks bok: http://www.scribd.com/doc/301941/The-Book-of-The-Secrets-Of-Enoch 04.07.12
Bibelen. Det Norske Bibelselskap. 8.Opplag. 1997.
Draumkvedet: http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ramskeid.html 04.07.12
Kong James Bibelutgave, Ezekiel: http://etext.virginia.edu/etcbin/toccer- new2?id=KjvEzek.sgm&images=images/modeng&data=/texts/english/modeng/parsed&tag=public&part=28&division=div1 04.07.12
Kong James Bibelutgave, Isaiah: http://kingjbible.com/isaiah/14.htm 04.07.12
The Life of Adam and Eve: http://www.unicorngarden.com/adameve.htm 04.07.12
Vulgata: http://vulgate.org/ot/isaiah_14.htm 04.07.12
War Scroll (1QM): http://www.qumran.org/js/qumran/hss/1qm 04.07.12
Litteratur
Om 1QM: http://dss.collections.imj.org.il/war 04.07.12
Om bogomilene: Lucifer. The Devil in the Middle Ages. Cornell University Press. 1984.
Om Englene: http://www.norskbibelinstitutt.no/engler/brev1/2betyr.html 04.07.12
Om Lucifer: http://www.jewishencyclopedia.com/articles/10177-lucifer 04.07.12
Reidar Hvalvik/Terje Stordalen: Den Store Fortellingen. Det Norske Bibelselskap. Oslo 1999.
