LILITH
Den første kvinnen

«It was Lilith the wife of Adam:

(Eden bower’s in the flower)

Not a drop of her was human,

But she was made like a soft sweet woman»

- Dante Gabrielle Rosetti, «Eden’s bower». 1868.

Lilith er et mytisk vesen som opptrer i forskjellige former og myter. Mest kjent er hun kanskje i dag fra moderne tv-serier. I Supernatural skal hun ha vært skapt som menneske, men ble siden den første av demonene. I True Blood er hun den første vampyren, skapt av Gud. Selv de eldre litteraturmestrene lot seg fascinere av denne skapningen, og Lilith gjør blant annet en kort opptreden i Goethes Faust fra 1808. I religiøse tekster er hun derimot et mysterium.
Hennes bibelske opphav er å finne i 1. Mosebok, som tar for seg verdens skapelse. Det er vel kjent at boken inneholder to skapelsesberetninger, og det er her vi finner kimen til mytene om Lilith.
1. Mosebok 1:27 forteller:
«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» 
Mennesket, mann og kvinne, skapes her på likt, men motstridende nok fortelles det i 1. Mosebok 2:18:
«Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»
Mannen er her skapt først, og er ensom da Gud bestemmer seg for å skape kvinnen, som skal være hans hjelper. Denne hjelperen skaper han så av Adams ribben, og hun blir kjent under navnet Eva.
Men hvordan kan det ha seg at Adam er alene i Mosebokens kapittel 2, når Gud allerede hadde skapt kvinnen, jmf kapittel 1?
I 1. Mosebok 1:27 skapes mannen og kvinnen på likt, og de er begge skapt av støv. Det er dermed like i skapelsen og det er her Lilith kommer inn i historien.
I en tekst fra middelalderen, Ben Siras Alfabet, finner vi Liliths opphav. I følge denne teksten ble Adam og Lilith skapt på likt, men Adam så seg som Liliths overlegne. Teksten hevder blant annet at Adam derfor alltid skulle være øverst når de hadde sex. Dette nektet derimot Lilith, som påpekte at de var likeverdige i så mye at de til og med var skapt av det samme stoffet. Adam gav seg ikke med denne forklaringen og stod på sitt, og dette førte til mye krangling mellom de to. Til slutt nevner Lilith Herrens navn og forlater Edens hage. Adam klager sin nød til Herren som sender tre engler etter Lilith for å hente henne tilbake. Herren skal ha sagt til Adam at dersom hun vendte tilbake ville alt være i orden, men om hun nektet skulle hundre av hennes barn dø hver dag.
Da de tre englene, Senoy, Sansenoy og Semangelof, nådde henne igjen, fløy hun over Rødehavet. Englene bar frem Guds ord, men hun nektet å lystre hans ordre, og englene truer med å drukne henne i havet. Lilith svarer på trusselen med å si at hun ble skapt for å forårsake sykdom hos nyfødte. Dersom den nyfødte var en gutt skulle hun ha makt over han i åtte dager fra fødselen, og dersom det var ei jente skulle hun ha makt over barnet i tyve dager. Men dersom barnet bar en amulett med englene, deres form eller navn, skulle hun la barnet være i fred.
Det er må påpekes at teksten forteller at Lilith fløy ut av Edens hage. Dette forklares med at Lilith var skapt med vinger. Hun skal ha vært skapt meget vakker, og hennes form skal ha vært svært lik kjerubene.

Å bruke Bibelen i oversettelse når man jobber med disse tingene kan være problematiske da man er avhengige av at ordbruken skal være så nært det opprinnelige språket som mulig. Viktigheten av dette illustreres ved at man i den norske oversettelsen av Genesis ikke finner flere referanser til at ei annen kvinne kan ha vært skapt før Eva, men i engelske oversettelser som er nærmere den opprinnelige språkbruken finner man enda et hint om dette. I den norske oversettelsen står det at da Gud hadde skapt kvinnen fra Adams ribben sier Adam:
«Dette er da ben av mine ben og kjøtt at mitt kjøtt.»
I den engelske derimot står det:
«This at last is bone of my bones and flesh of my flesh».
Dette uttrykker at endelig er det ben av mine ben, og gir rom til spekulasjon på om det kan ha vært en skapelse før denne, uttrykket gjennom Adams «at last».
Går vi teksten nærmere til grunne her, og tar for oss den hebraiske grunnteksten blir teorien enda mer håndfast. Det står her å lese «zo’t hap-pa ‘am», som oversettes «denne gang». Betydningen blir da
«Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.»

Et annet jødisk skift fra middelalderen, Genesis Rabba, forteller at Adam så den første kvinnen, skapt full av blod og væske, og han rygget av synet. Gud førte dermed denne skapelsen bort, deretter lot Gud en dyp søvn komme over mannen og han skapte en annen kvinne.

Antydningene som ligger i Genesis to skapelser har dermed skapt grobunn for myten om at en annen kvinne ble skapt før Eva, og denne kvinnen har siden blitt tolket som Lilith. Hennes forsvinning, forklart ved at hun forlot Adam og Edens hage før syndefallet, blir derimot ikke forklart i Genesis, og det har siden blitt forsøkt å forklare hvor hun ble av. Borte fra Guds nåde og ute av Edens hage er hun fjernet fra Guds nærhet, og hun dukker siden opp sammen med demoner og andre mørke skapninger.

Det jødiske skriftet Zohar som er sentralt innen den mystiske jødedommen forteller at når Lilith så Eva sammen med Adam, fløy hun til paradiset full av lyst. Englene ville derimot ikke slippe henne inn, og Gud, som hadde vist sin misnøye med henne, kastet henne ut i intet. Først da Adam hadde syndet og ble forvist fra Edens hage kunne Lilith igjen reise seg fra intet, og hun fikk makt og innflytelse over Adam og Evas barn. Hun dreper og ødelegger barn. Epilepsi anfall var et av kjennetegnene på at et barn var blitt besatt av Lilith. Hun var likevel ikke i stand til å komme nær Adam på dette tidspunktet. Dette forandret seg først da Cain ble født. Cain var den første til å bli født, og kom til verden like etter Adam og Eva ble kastet ut fra Edens hage. Han var resultatet av et seksuelt forhold mellom Satan og Eva, mens de enda befant seg i Edens hage.
Etter Cains fødsel klarte Lilith å forføre Adam og holdt ham borte i fra Eva i hundre og tretti år. I denne perioden fikk de mange barn i form av bevingede demoner.
Også Cain fikk barn, og en av disse var ei datter, Naamah. Hun ble siden ofte satt i relasjon til Lilith da de begge påvirket barn med epileptiske sykdommer og forførte kvinner og menn. Naamah skal blant annet ha forført englene Aza og Azael slik at de falt fra sin høye status og ble falne engler. Fra dem kom en horde av demoner og ånder.  Det kan tyde på at Neemah også tok del i forføringen av Adam, for det står skrevet at etter Cain drepte Aibel forlot Adam Eva og levde sammen med to ånder. Adam hadde sex med begge disse åndene, og fikk et stort antall barn i form av demoner og ånder. Disse viste seg nattestid i attraktive former. Slik forførte de sine ofre og antall demoner og ånder økte på denne måten. Disse to åndene er trolig Lilith og Naamah,  og det er sannsynligvis herfra Lilith fikk tilnavnet «demonenes mor»  og «åndenes mor».

Etter å ha forlatt Edens hage skal Lilith ha blitt oppsøkt av Samaël, en engel som i mange legender sidestilles med Satan. Han er en anklager mot den himmelske skare, en forfører og en ødelegger. Han har blitt fremstilt både som god og ond, men i fortellingen det refereres til her blir han beskrevet som lederen for djevlene som Gud skapte på slutten av den sjette dag. Han var skapt som en eterisk skapning, det vil si uten kjøtt og blod, men som en åndelig skapning. Samaël skal ha følt en brennende lyst og misunnelse for Adam og Evas nytelser, men da han fant Lilith ble de to et par. Han skal ha gitt henne et storslått rike med 480 tropper og støttet henne i hennes krav om likestilling.  Unionen mellom Lilith og Samaël skal ha frembrakt noen av de verste monstrene i det bibelske universet, som Leviathan og Asmodeus. Leviathan er en mektig skapning som gjør selv gudene lamme av redsel, og er beskrevet i JOB 41:

 "3 Jeg vil ikke tie om Leviathan
   om hans styrke og flotte skikkelse.
4 Hvem kan rive av ham skinnet
   eller trenge inn i hans doble panser?
5 Hvem kan åpne gapet på ham?
   Det står skrekk av tanngarden hans!
6 Langs ryggen løper det rekker av skjold, lukket tett som segl.
7 Det ene slutter inntil det andre,
   ikke et pust kommer inn mellom dem.
8 Skjoldene henger fast sammen,
griper inn i hverandre og kan ikke     skilles.
9. Lys stråler frem når han nyser,
    øynene hans er som morgenrøden.
10 Fra gapet går flammer av ild,
     gnister spruter fram.
11 Røyk kommer fra neseborene
     som fra en kokende gryte over brennende siv.
12 Pusten setter kull i brann,
     en flamme står ut av gapet.
13 Styrke har han i nakken
     Redsel hopper foran ham.
14 Kjøttvalkene er faste,
     de sitter som støpt, disser ikke.
15 Hans hjerte er fast som stein,
fast som den nederste kvernesteinen.
16 Når han reiser seg, grøsser gudene, de er lammet av redsel.
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på ham, og heller ikke kastevåpen, spyd  eller pil.
18. Han akter jern som var det strå
     og bronse som morkent tre.
19 Ingen pil fra buen kan jage ham.
     Stein fra slygen er som halmstrå mot ham.
20 Som halmstrå akter han også klubben, og han ler mot susende sabler.
21 Under er han som skarpe potteskår,
    han setter spor som en treskeslede i gjørme.
22 Han setter dypet i kok som en gryte,
     lar havet boble som salve i gryta.
23 Bak ham ligger lyset som en sti,
     som om havdypet hadde fått sølvhår.
24 Ingen på jorden er som han,
     skapt helt uten frykt.
25 Han setter blikket i alt som er høyt,
     han er konge over alle stolte rovdyr."

Selv om Ben Siras Alfabet, som forteller om Liliths opphav, er fra middelalderen, kan selve myten den forteller være lang eldre. I utgravninger av jødiske bosetninger i Midtøsten er det ofte funnet krukker eller

Besvergelsesbolle fra Nippur

boller med magiske besvergelser. I den jødiske bosetningen Nippur, i dagens Irak, hadde hvert eneste hus en eller flere slike krukker nedgravd.  På en av disse bollene er det blant annet skrevet:
«Bundet er demonene, forseglet er åndene, bundet er idol-åndene, forseglet er de onde Lilithene, mann og kvinne, bundet…». 

Fra Iran er det blant annet funnet en besvergelsesbolle med denne inskripsjonen:
«bundet er den forheksende Lilith med en krok av jern i hennes nese,
bundet er den forheksende Lilith med knipetenger av jern i hennes munn,
bundet er den forheksende Lilith som hjemsøker huset til Zakoy,
med et kjede av jern rundt hennes nakke, bundet er den forheksende Lilith,
med lenker av jern på hennes hender, bundet er den forheksende Lilith,
med hauger av stein på hennes ben…» 

I Dødehavsrullene finner vi også en referanse til Lilith i et magisk skrift som tar for seg besvergelser og eksorsisme av demoner. Teksten er skrevet omkring et hundre år før Kristus:
«Og jeg, Instruktøren, proklamerer Hans strålende prakt for slik å skremme og forferde alle åndene av de ødeleggende englene, ånder av bastardene, demoner, Lilith, dyr og beboere….og de som faller over menneskene uten advarsel for å lede dem på villspor fra en ånd av forståelse, og for å gjøre deres hjerter og deres… øde under det nåværende herredømme av ondskap og forhåndsbestemte tid av ydmykelse for sønnene av lyset, av skylden for tiden av de betatt av urett – og ikke for evig fortapelse, men for en æra av ydmykelse for overtredelse» .

I Den Babylonske Talmud, som ble nedskrevet på 500 tallet e.kr beskrives det hvordan man skal kunne kjenne igjen et barn hvor Lilith har vært involvert i unnfangelsen av barnet: Dersom et foster hadde Liliths trekk var moren uren på grunn av årsaken til fødselen, fordi det er et barn, men det har vinger.  Man trodde også at dersom en baby lo i søvne betydde det at Lilith var med barnet, og man måtte slå barnet 3 ganger på nesen mens man gjentok tre ganger: «Bort forbannede Lilith! Du har ingen plass her!».

Rabbi Naphtali refererer også til dette som årsak til barn som ler mens de er små, og hvilke barn som var mest utsatt for et besøk fra Lilith:
«Lilith, Gud bevare oss, har herredømme over barn som kommer fra han som har samleie med sin kone i lyset fra stearinlys, som har samleie med sin kone naken, eller som har samleie med henne på et tidspunkt som er forbudt. Alle de barn som blir født som et resultat av en slik unnfangelse kan Lilith drepe når hun enn måtte ønske, for de er født inn i hennes hender. Og dette er hemmeligheten bak barns smil når de er små – det er Lilith som leker med dem».  

Det advares også mot å sove alene i et hus, for den mann som sover alene i et hus risikerer å bli oppsøkt av Lilith.
Forestillingen om demoner som forførte menn i drømmene var en utbredt tro, og disse demonene ble også ofte kalt Succubus. Zohar advarer mot dette på denne måten:
Hun (Lilith) streifer om natten, og går omkring hele verden og gjør sport av menn og forårsaker dem til å avgi sæd. På hvert sted hvor en mann sover alene besøker hun ham, griper ham og fester seg til ham. Hun har sin lyst fra ham og bærer (barn) fra ham. Hun påvirker ham med sykdom uten at han vet det, og alt dette tar sted når månen er på hell. 

Hun blir også beskyldt for å alltid være i nærheten når en mann og kvinne ligger sammen, slik at hun kan fange opp de sæddråpene som faller på lakenet. Fra disse skaper hun flere ånder og demoner. For å være sikker på å holde Lilith unna sexakten skulle mannen konsentrere seg om Guds hellighet og si:
«Å du som er innpakket i fløyel,
Du har dukket opp!
Løslat, løslat!
Verken kom eller gå!
Verken du eller dine!
Gå tilbake, gå tilbake!
Havet raset, 
Dets bølger kaller på deg,
Jeg holder den Hellige,
Vikler meg selv inn i Kongens Hellighet.»

Deretter skulle han dekke sitt og sin kones hode i en time. Dette skulle gjøres hver gang i tre dager etter mottagelsen (sexen).

Det var heller ikke bare i drømmene Lilith utgjorde en trussel. Hun var, som vi har sett, i stand til å vandre mellom flere dimensjoner, og opptrer i helvetes avgrunn, på jorden, og helt opp til Kjerubene som voktet inngangen til Edens hage.
Når hun vandrer på jorden lokker hun menn med sin skjønnhet, men etter hun har fått det hun søker tar hun form som en mektig kriger og tar livet av offeret.
Det fortelles at hun tar på seg mange pyntegjenstander og stiller seg ved et kryss, slik lokker hun til seg mange av menneskehetens sønner. Når en tosk nærmer seg, griper hun ham og kysser ham og skjenker ham vin av bunnfall fra en giftslanges galle. Når hun skal forføre menn har hun langt hår, rødt som en rose, kinnene er hvite og røde og i ørene har hun seks prydgjenstander, egyptisk snor, og alle prydgjenstandene fra landene i Øst henger fra hennes nakke. Hennes munn er satt som en smal dør, tungen som et skarpt sverd, hennes ord glatte som olje, hennes lepper røde som en rose og søtet med all sødme av verden. Hun er kledd i lilla fløyel og pyntet med ikke mindre enn førti prydgjenstander. Tosken følger etter henne og drikker fra kruset med vin og begir seg ut på utukt med henne. Etter akten forlater hun ham sovende, flyr opp til himmelen og fordømmer ham, før hun stiger ned igjen. Tosken våkner og tror han fortsatt kan leke med henne, men hun fjerner prydgjenstandene og forvandler seg til en truende skikkelse. Hun står foran ham, kledd i plag av flammende ild. I hånden har hun et sverd som drypper av giftige dråper. Hun dreper ham og kaster ham inn i fortapelsen.

Selv ikke patriarkene var trygge fra hennes fremstøt. Vi har sett at Adam feilet og lot seg forføre. Zohar beretter at selv ikke Noah og Abraham klarte å motstå hennes fristelser. Jacob kom også over stedet hennes, men han klarte å flykte fra henne.

Beskrivelsen av Lilith når hun farer til jorden for å forføre menn, ikledd lilla fløyel og prydgjenstander, har slående likheter med horen som er beskrevet i Johannes Åpenbaring 17:4:
«Kvinnen var kledd i lilla og skarlagen og glitret med gull og edelsteiner og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenhet fra sitt horeri.» 
Vi har også lest hvordan Lilith bar med seg et vinbeger som hun tilbød sine ofre for å beruse dem før hun lokket dem til utukt, og beskrivelsen av horen i Johannes Åpenbaring fortsetter:
«Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri». 
Horen av Babylon blir også kalt mor til skjøgene og all styggedom på jorden , noe som jo kan referere til alle demonene som er kommet fra Lilith og som hjemsøker menneskene på jorden. Dette passer også med hennes andre tilnavn som vi har sett tidligere: demonenes mor og åndenes mor.

Lilith har utvilsomt vært, og er fortsatt, en mektig skapning i den bibelske skaren av demoner, og det er ikke uten grunn at selv Mefistofeles advarer den godeste Faust mot denne forlokkende kvinnen:
«Faust:
Hvem er der?

Mefistofeles:
Ja, hun er verdt å skue,

Richard Westall: Lilith and Faust. 1831.

Fru Lilith!

Faust:
Lilith?

Mefistofeles:
Adams første frue.
Du ser det vakre håret? Hun har bare
En enkelt pryd, men ta deg vel i akt!
Får hun med det en yngling i sin makt,
Da holder hun ham lenge i sin snare!»

Lilith selv frister Faust og erter han med at hun i sin hage har frukt av samme sort som fristet menn fra Edens dager:
«De fristet om og om igjen
fra Edens dager alle menn.
Så godt at jeg kan by dem inn
på samme frukt i haven min!» 

Det er ingen tvil om at teologene har behandlet Lilith nådeløst, for det er nettopp blant teologene og rabbiene vi finner det meste av litteraturen rundt Lilith. Hennes historie er bygget opp rundt teorien om at det fantes ei kvinne før Eva, og hennes bortfall måtte forklares. Det er ofte blitt fremstilt som at Eva var den som forårsaket syndefallet da hun lot seg friste av slangen i Edens hage og tok den første biten av Edens forbudet frukt, før hun også bød dem frem til Adam. Lilith ble dermed den første kvinnen, mislykket fra skapelsen. Hun ble siden fordømt av Gud, bannlyst fra både Edens hage og jorden, helt til Cains fødsel når drap og ondskap kom inn i menneskenes verden. Først da kunne hun stige frem fra intet og fremtre som den forføriske kvinnen som lokket menn på villspor, opphavskvinnen til en endeløs ætt av demoner, helvetes ukronede dronning, horen av Babylon og morder av uskyldige barn.
Historien kunne likevel vært svært annerledes.
Lilith kan også fremstilles som den sterke kvinnen som stod opp mot Adams krav om mannlig overlegenhet. Den første kvinnen, skapt samtidig som Adam og av det samme grunnstoffet, istedenfor å være skapt etter og av Adams eget legeme. Den viljesterke krigeren som stod opp for sine rettigheter, som nektet å bøye seg for Adams vilje, og måtte betale en grusom pris for sitt krav om å likestilles: kastet ut i intet, oppslukt av mørket og dømt til å se sine egne barn dø hver dag.